Hei kjære damer,
det er fredag igjen, og tid for ukas fredagskommentar! Og vet dere, jeg er så glad for å ha denne bloggen. Her kan jeg dele mine tanker og lette mitt hjerte for dere. Denne uka gleder det spesielt. Jeg har gjort det slutt med ei venninne, og nå føler jeg virkelig et behov for å tømme meg for dere. Og, ja, det går an å gjøre det slutt med venninner! Når man ikke snakker samme språk og føler man deler felles verdier, gjør man det. Om du ikke har slått opp med venninner, har du sikkert tenkt på det. Og bare gjør det. Sett grenser. Gjør det slutt! Lås døra. For meg endte vennskapet i erkjennelsen av et totalt manglende verdifellesskap. Når venninna di bærer på et økologisk boknett fra lokalbiblioteket til en makspris på tjue kroner, og du møter henne med din nyinnkjøpte Margiela 5AC-veske til 27.500,-, sier det seg selv at det er på tide å innse at muren mellom dere har bygget seg uoverkommelig høy. Det skjedde meg i sommer, og da forsto jeg: Dette vennskapet er slutt.
Jeg burde selvfølgelig ha erkjent dette for lenge siden. Det har vært mange tegn. Da vi var i London for et par år siden og jeg vandret Bond Street alene, for eksempel. Forstår du noe som helst av hva som er essensen i vår tid, tar du turen innom den gaten når du er i London. Den er luksus. Det er her du finner Gucci, Louis Vuitton og Chanel – i samme gate. Hvorfor benyttet hun ikke anledningen til å oppgradere seg selv og bytte ut vinterjakken aka «vinterteltet» sitt fra Gudrun Sjøden? Dere skjønner sikkert hvor deppa jeg ble da jeg senere den dagen oppdaget at to gamle ungdomsskolevenninner delte bilder fra Louis Vuitton-butikken tagget med #twohappygirls, #londontur2015 og #lol.
Eller da jeg kom hjem til henne, og hun var opptatt med å elte brød for hånd. Det var da KitchenAid akkurat hadde kommet kommet i sju nye pastellfarger. Så inspirerende fresht å velge blant. Den uka klarte jeg å få min nyinnkjøpte KitchenAid i turkis med på tre Instagram-bilder. Totalt fikk jeg 1.456 likes på de bildene. Det var så nedtur å komme hjem til henne. Jeg burde ha sagt noe da. Men etter brødeltingen begynte hun å vaske gulvene. Ja, hun vasker gulvene sine selv.
I 2017 er oppskriften på grove vafler heldigvis barnelærdom.
Da er det befriende med verdidebatten vi kjører i Norge frem mot Stortingsvalget. Den handler om å enes om de felles verdiene som samler oss som et folk. Brunost og (grove) vafler, barne-TV og Kvikk Lunsj – dette er noe alle kan kjenne seg igjen i. Så enkelt kan verdifelleskap skapes. Økologiske boknett og gulvvask er bare trist. Verdimessig og samfunnsetisk mobilisering er fremmedord for folk flest og så 90-tallet. Selv stemmer jeg på partiet som snakker samme språk som meg og viser at de kan møte sine samarbeidspartnere over et grovt vaffelhjerte. Dette er norske verdier og inkluderende symboler på noe vi alle er stolte av. I 2017 er oppskriften på grove vafler heldigvis barnelærdom.
Sannheten er at venninna mi, på samme måte som enkelte politiske partier, trenger en «bli ny»-sesjon. Da jeg avsluttet vennskapet vårt, foreslo jeg samtidig at hun burde kontakte et damemagasin for hjelp. Mange av dem kjører «bli ny»-opplegg for leserne. Om du vil stå for noe i dag, må du vise det. Du må bygge deg selv som merkevare, sa jeg til henne. Egentlig er det veldig enkelt. Louis Vuitton-veske, Moncler-jakke og bukse fra FiveUnits til en knappe tusing og du er der. Har du ikke råd til Louis Vuitton, så kjøp deg en Michael Kors, sa jeg. Ei veske til 5.000,- har alle råd til. Er det design eller Kvikk Lunsj, ja, da tar folk uansett referansene og ser hvem nettopp du er og hva du står for. Les hvilket som helst damemagasin for inspirasjon. Ingen skjønner det vinterteltet ditt. Ja, jeg sa det!
Det burde være enkelt for eksvenninna mi å pynte seg med de samme verdiene som hundretusener av oss andre norske kvinner kler på oss hver eneste dag. Men, jeg har ikke klart å få henne til å forstå. Og det er en lettelse at dette vennskapet nå er over. Alle har ansvar for eget liv og lykke. Å låse døra er innafor.
God helg, kjære dere!
