I en verden der å kunne rope høyest mulig har blitt det gjeveste karaktertrekket, er det fint å lese Anna Fiskes bok om sjenanse – og at sjenanse er en følelse som er helt vanlig, og at det også kan følge mye fint med den!
En av de fineste barnebokforfatterne jeg vet er Anne Fiske. Hun skriver om mange viktige ting, mye om følelser, og jeg tror at hun liker veldig godt å si noe, og mye, om at alle mennesker er ulike. Og at det er greit. Det er gjentakende tema i bøkene hennes. I «Hallo byen», for eksempel, og «Hallo jorda», der møter vi forskjellige mennesker på vei gjennom hverdagene sine.
De beste barnebokforfatterne er nok de som aldri glemmer hemmelighetene, tankene og fantasien og undringen fra egen barndom, og hvordan følelser kjentes da man var forholdsvis ny i verden. Slik er Anna Fiske. (Det har jeg skrevet litt om her.)
De sjenerte samler opp mange ord som kan brukes en annen gang! – Anna Fiske.
Jeg tror at Anna Fiske vet godt hvordan det er å være sjenert. I boka «Sjenanse» skriver hun om det, om hvordan det kan være skummelt å snakke til mange, at samtaler kan føles som krig, om hvordan det er når man vil slippe å si noe, men samtidig vil bli sett. Og så skriver hun også om at det ikke bare er negativt å være sjenert, at sjenerte mennesker er gode til å observere, og at de sjenerte samler opp mange ord som kan brukes en annen gang.
Jeg kjenner Anna Fiskes beskrivelser veldig godt igjen i sjenertheten jeg følte på da jeg selv var liten. Men noen ganger klarte jeg ikke å samle opp ordene mine, og så hvisket jeg dem til ei venninne, så hun kunne si dem høyt i stedet. Lenge trodde jeg at jeg var den eneste som var så sjenert. Senere har jeg skjønt at det er veldig mange som er det, selv om det ikke virker sånn. Faktisk viser denne undersøkelsen* at 40% av oss er sjenerte. I en verden der å kunne rope høyest mulig har blitt det gjeveste karaktertrekket, er det fint å lese Anna Fiskes bok om sjenanse – og at sjenanse er en følelse som er helt vanlig, og at det også kan følge mye fint med den!
«Sjenanse» har jeg lest med både fireåringen og sjuåringen! Anbefales – også for voksne!
God torsdag fra Karianne!
